Er det lov å føle både glede og sorg på samme tid?

Kan man glede seg over de små ting i hverdagen og kose seg med kjæresten samtidig med at en av ens nærmeste har gått bort?
Jeg får det ikke helt til iallefall. Når barna gjør noe morsomt og de er søte og får meg til å le så får jeg så dårlig samvittighet for at jeg ler og er glad. Jeg skal jo ikke være glad nå, jeg skal jo være trist og jeg er det. Jeg er kjempe lei meg.

Neste uke blir en så rar for meg. Onsdag tar vi over huset vi har kjøpt. Jeg har ønska meg et eget hus å bo i i så mange år nå og på onsdag blir det vårt!
På torsdag skal vi begrave Gofa'n vår og det kommer til å bli den tristeste dagen på mange år.

Noen ganger glemmer jeg det og da har jeg det bra, men så koser jeg meg i et øyeblikk og kommer på at alt er ikke bra. Noen har gått bort og jeg kan ikke stenge det ute......

Gofa'n min døde i natt...

Han sovnet stille inn i sykehussengen. Han var ikke syk, bare gammel..
Det var ingen fra familien rundt ham og det var jo ikke så rart. Han var på sykehuset fordi han hadde fått betennelse på det ene øyet han så med. De klarte ikke redde det, han ble helt blind.
Jeg tror han gav opp. Han orka ikke leve uten å kunne se litt....
Min mor ringte og fortalte det til meg og min respons var : "Å nei, fy faen", tror jeg og så begynte jeg å gråte så da fikk vi ikke sagt mere.
Jeg kommer virkelig til å savne han!

Vi fikk det, vi fikk det!!

Vi fikk jammen meg huset! Og til en slikk og ingenting sammenlignet med hvordan boligprisene har vært her.
Nå skal vi kunne få 200 000 å pusse opp for.
O herlig het!!!
Hodet mitt er fullt av tanker og løsninger på hvordan det skal bli nå. Og jeg sitter med en følelse av skrekkblandet fryd! Vi skal flytte og få vårt eget!

Jeg skal legge inn bilder på før og etter slik at dere som leser her ( selv om det ikke er noen :b) skal få se hvordan det blir.

Helt fantastisk!!

Panikk og angst.

I morgen får vi beskjed om vi får huset.... Jeg har angst og panikk....
Tenk om det ikke er riktig, tenk om vi har driti oss skikkelig ut, tenk om jeg egentlig ikke vil det......
Hva om vi har bydd alt for mye, selv om det er 250 000 under takst. Det har ikke vært noen på visning andre enn oss så sjangsen er stor for at vi er de eneste som legger inn bud. Og da må bare de som selger det akseptere budet og så er vi i boks.
Heldigvis har mannen samme følelser som meg og vi snakker om det. På den måten kommer vi kanskje over det....

Gud bedre jeg er spendt!!!

Jeg tok et par bilder sist jeg var ute og gikk tur.

Nå har vi lagt inn bud!!

Nå har vi lagt inn bud på huset vi så på her om dagen. Vi får beskjed om et par dager hvordan det går!
Jeg er så spent! Jeg kjenner at jeg har virkelig lyst på dette huset, selv om det ligger der det ligger.
Mannen sier at om vi får dette huset så kan ikke jeg om et år sitte å si : " her var det fint, men det ligger der det ligger" For da kunne vi like godt bo her vi bor. Men jeg mente at det kan jeg ikke love for jeg har aldri bodd der før så det må jeg finne ut først. Og jeg er inneforstått med at jeg ikke bør klage når vi endelig har fått eget hus. Så den krangelen får vi ta om det kommer til det.
Men huset har så mange ting jeg liker ved det, selv om det er mye vi må gjøre før det blir bra at jeg tror jeg ikke kommer til å klage...håper jeg......

Nå er hodet mitt fullt av tanker om hvordan jeg har lyst til huset skal se ut. Jeg tenker på alt! Vi er veldig nærme et hus vi har virkelig lyst på og det værste er vel at jeg tror vi kommer til å få det også. Men med tanke på alle de andre husa vi har sett på så er det egentlig ingenting som sier at vi kommer til å få dette. Folk har jo bydd som gale på hus som er værre enn dette så jeg kan ikke se for meg at de ikke skal gjøre det her også...

Men tvi tvi! Jeg håper vi får det og iallefall til den prisen vi har bydd nå for da vil vi ha litt midler til å pusse opp for og det er vesentlig.