Dikt til de levende.

Dette er et dikt jeg fant frem til etter at morfar gikk bort og det er et veldig godt dikt.

Det gir meg litt indre ro og jeg tenker at det er lov å la livet gå videre.

Skal i enda en begravelse jeg..

I høst hadde jeg igjen 3 besteforeldre. Og jeg var så stolt. I slutten av november gikk min morfar bort veldig brått og uventet, men samtidig så var han jo en gammel mann og gamle folk skal dø.
Da skulle det liksom gå lang tid før neste skulle gå bort, men det skulle det ikke. For snart en uke siden gikk farmor bort... Ikke så brått og uventet, men like forbanna trist for det.

Nå har jeg bare igjen en........

Jeg savner de begge to. Jeg liker ikke at de er borte. De skulle ha vært her og fått være med i minste jenta sin første bursdag i det nye huset...
Jeg hadde gleda meg så til det...