Noen ganger blir jeg veldig frustrert over helsenorge og sykehusene. Hvem er de egentlig til for?
er det sykehusene som er til for oss eller er det omvendt? Noen ganger så kunne en tro at det var det.
Min svigerinne kastet opp blod og ble så svak at hun ikke klarte å gå. De fikk ringt etter sykebil og den tok henne med til legevakten som da ringte til sykehuset for at de skulle få sett på henne. Og vet dere hva han fikk til svar? De kunne ikke ta i mot henne for hun kunne være smittefarlig!!???
Har du hørt noe så dumt. Hun måtte reise hjem igjen. Da hadde hun fått kvalmestillende og morfin intravenøst så hun var i bedre form. Heldigvis for alle så var hun frisk igjen til dagen etterpå så dette er ikke en historie med en tragisk ending, men det kunne det ha vært.
( det var mest sannsynlig noe hun hadde spist som gjorde at hun kastet opp og sprengt ett blodkar eller noe slik at det rant blod ned i magen og da kom det opp igjen)
Men jeg må også si ( for at ingen skal kalle meg en FRP-er) så er det også ting som er bra med helse-Norge.
Da min far for snart 3 år siden fikk hjerteinfarkt langt inne i påskefjellet fikk han behandling med en gang. Sykebilen tok han med i all hast til Ullevål og direkte på utblokking. Det hele gikk uten stans og med god behandling hele veien. Min bestefar har også nytt godene før han døde, men den hjelpen han fikk for å kunne bevare synet sitt. Min kjære lille gutt fikk også uten noe problem fikset sitt lille medisinske problem.
Jeg betaler min skatt med glede da jeg vet hva den kommer til.
